Lagerstyring i Excel: når regnearket slutter å fungere

Publisert av Lagerdrift · · 9 min lesetid
Kort svar

Lagerstyring i Excel fungerer helt til to ting skjer samtidig: flere personer tar ut varer, og uttakene skjer et annet sted enn der arket oppdateres. Fra det øyeblikket beskriver ikke arket lageret lenger — det beskriver hva én person trodde om lageret, sist gang vedkommende satt ved PC-en.

De fleste håndverks- og byggebedrifter starter med et regneark. Det er gratis, alle kan det, og i begynnelsen gjør det jobben helt fint. Problemet er at overgangen fra «dette fungerer» til «dette lyver» ikke skjer på en bestemt dag. Den sniker seg innpå.

Nedenfor går vi gjennom når Excel faktisk holder, seks tegn på at grensen er passert, hva avviket koster i kroner med deres egne tall, og hvordan dere bytter uten å miste en uke på det.

Hva er egentlig problemet med lagerstyring i Excel?

Et regneark viser hva som ble bestilt. Det viser ikke hvor varene faktisk befinner seg, hvem som har dem, eller hva som allerede er reservert til et prosjekt.

Det er ikke en svakhet ved Excel. Excel er et fantastisk verktøy — til å regne. Et lager er ikke et regnestykke, det er en tilstand som endrer seg hver time. Regnearket er et bilde av lageret på ett tidspunkt.

Konkret er det tre ting et regneark ikke kan gjøre, uansett hvor godt det er satt opp:

Resultatet kjenner dere igjen fra gulvet, ikke fra tallene: snekkeren står foran hyllen og ser på et tall som sier tre, mens det ligger én der. Rørleggeren ringer to kolleger for å finne ut hvem som tok med seg kappsagen sist fredag.

Når er Excel faktisk godt nok?

La oss være ærlige om dette først, for det er ikke alle som trenger å bytte. Excel holder fint så lenge alle fire punktene under stemmer hos dere:

  1. Én person håndterer alt inn og ut — ingen andre tar noe selv.
  2. Lageret står på ett sted, og den personen er fysisk der når varer flyttes.
  3. Dere har få varelinjer og lav omsetningshastighet.
  4. Ingenting lånes ut og kommer tilbake — ting forbrukes, de sirkulerer ikke.

Stemmer alle fire: behold regnearket. Det finnes ingen grunn til å betale for et system som løser et problem dere ikke har.

Men merk hva punkt 1 og 4 egentlig sier. I det øyeblikket bedriften får to personer som henter varer selv, eller begynner å låne ut verktøy som skal komme tilbake, er forutsetningen brutt. De fleste håndverksbedrifter passerer det punktet lenge før de merker det.

Seks tegn på at regnearket ikke holder lenger

Ingen av disse handler om at folka er slappe. De handler om at arket sist ble oppdatert av en person som ikke var på lageret da varene ble flyttet.

1. Noen ringer rundt for å finne ut hvem som har verktøyet

Telefonrunden er den tydeligste indikatoren som finnes. Den betyr at svaret ikke står noe sted — det bor i hukommelsen til kolleger. Og hukommelse skalerer ikke.

2. Dere kjøper noe dere allerede eier

Montøren står på bygget, drillen er borte, jobben må gjøres. Så bestilles det en ny. Det er en helt rasjonell beslutning i øyeblikket — og den skjuler årsaken akkurat lenge nok til at ingen tar tak i den.

3. Varetellingen brukes til å forklare avvik, ikke til å rette dem

Hvis en halv dag av tellingen går med til å diskutere hvorfor tallet er feil, teller dere ikke lenger lageret. Dere reviderer regnearket.

4. Arket har en «ansvarlig» — og alt stopper når vedkommende har ferie

Et system som bare én person kan bruke, er ikke et system. Det er en avhengighet. Spørsmålet er ikke om den personen slutter, men når.

5. Uttak registreres på slutten av dagen, fra hukommelsen

Alt som registreres etterpå, registreres omtrentlig. Og omtrentlige tall gir presise feil, fordi ingen behandler dem som omtrentlige.

6. Ingen stoler på tallet, så alle går og sjekker fysisk

Dette er endestasjonen. Når arket er blitt en antydning som må verifiseres i hyllen, har dere både kostnaden ved å føre det og kostnaden ved ikke å ha det.

Hva koster et regneark som er litt feil?

Det ubehagelige med denne kostnaden er at den ikke synes på noen faktura. Ingen fører «leting» som egen post i regnskapet. Den forsvinner kvarter for kvarter, ute på prosjektene — og et dobbeltkjøp ser ikke ut som svinn, det ser ut som et helt normalt materialinnkjøp.

Regn på det med deres egne tall:

LekkasjeRegnestykkeEksempel: 10 ansatte, 700 kr/t
Leting min per dag ÷ 60 × ansatte × timepris × 220 dager 15 min → 385 000 kr per år
Dobbeltkjøp pris per enhet × antall ganger i året 4 000 kr × 5 → 20 000 kr
Ekstra tur til grossist (kjøretid + handletid) × timepris × antall turer 1,5 t × 700 kr × 40 → 42 000 kr

Tallene over er et regnestykke, ikke en påstand om deres bedrift — bytt ut minuttene, timeprisen og antallet med det dere faktisk har. Poenget er ikke summen. Poenget er at ingen av de tre postene står i regnskapet som feil. De står som lønn, som materialinnkjøp og som kjøring — og de vokser i takt med aktiviteten, så de leses som vekst.

Og da har vi ikke tatt med den dyre varianten: dagen utstyret ikke dukker opp i det hele tatt, og hele laget står stille. Én slik dag spiser mer enn et helt år med leteminutter.

Hva gjør et lagersystem som et regneark ikke kan?

Forskjellen er ikke at systemet har flere felter. Forskjellen er at systemet vet hvem og når, og at det oppdateres på stedet der varen faktisk flyttes.

Spørsmål fra hverdagenRegnearkLagersystem
Hvem har varen nå?Ikke registrertNavn på ansvarlig person
Når ble den tatt ut?Ikke registrertTidsstemplet, med historikk
Hvor oppdateres det?På PC, senerePå mobilen, der varen flyttes
Er den reservert til en jobb?Samme tall som ledigEgen status
Hva har skjedd med akkurat dette verktøyet?Ingen historikkFull utlånshistorikk per enhet
Varsel når noe er i ferd med å gå tomtNeiAutomatisk ved satt minimum
Flere som jobber samtidigLåst fil / motstridende versjonerAlle ser samme oppdaterte beholdning
Dokumentasjon ved tyveri eller forsikringssakMå rekonstrueresRegisteret er dokumentasjonen

Det siste punktet er verdt en ekstra tanke hvis dere har utstyr i arbeidsbiler. Man kan ikke melde inn et verktøy som aldri ble registrert.

Hvordan går dere fra regneark til lagersystem uten å miste en uke?

Den vanligste grunnen til at bedrifter blir værende i Excel er ikke prisen. Det er forestillingen om at overgangen krever et prosjekt. Det gjør den ikke, hvis dere gjør den i denne rekkefølgen:

  1. Ikke migrer alt. Start med det som faktisk forsvinner: verktøy og maskiner, pluss de 30–50 varelinjene dere bruker oftest. Resten kan komme inn etter hvert som det berøres.
  2. Rydd arket før dere importerer. Én rad per vare, én kolonne per opplysning, ingen sammenslåtte celler, ingen fargekoder som betyr noe. Et rot i arket blir et rot i systemet.
  3. Merk fysisk først. QR-kode eller strekkode på hyllen og på utstyret. Uten merking blir registrering fortsatt noe man skriver, og da er dere tilbake til hukommelsen.
  4. Sett én dag som nullpunkt. Tell opp én gang, og la systemet være fasit fra den dagen. Å kjøre ark og system parallelt «en stund» er den sikreste måten å mislykkes på — da fører dere to lagre, og stoler ikke på noen av dem.
  5. La uttak skje der varen flyttes. På mobilen, i det øyeblikket noe tas ut. Hvis registreringen fortsatt skjer ved PC-en om kvelden, har dere byttet verktøy uten å bytte problem.

Regn med at det tar noen dager — ikke fordi systemet er tregt, men fordi merking tar den tiden merking tar.

Hva bør dere se etter i et lagersystem for håndverks- og byggebedrifter?

Uansett hvilken leverandør dere ender opp med, er dette sjekklisten som skiller et system som blir brukt fra et som blir liggende:

Og én praktisk regel til slutt: test med ekte varer i et par uker før dere bestemmer dere. Et lagersystem vurderes ikke i en demo. Det vurderes på en travel torsdag, av en montør med hansker på.

Vil dere se hvordan det ser ut med deres egne varer?

Lagerdrift er bygget for håndverks- og byggebedrifter som har vokst fra regnearket. Legg inn verktøyet og de viktigste varene, og se oversikten på mobilen samme dag.

Prøv gratis i 30 dager

Ofte stilte spørsmål

Kan man drive lagerstyring i Excel?

Ja, og for de minste bedriftene er det ofte riktig valg. Excel fungerer så lenge én person håndterer alt inn og ut, lageret står på ett sted, og ingenting lånes ut for så å komme tilbake. Brytes en av de forutsetningene, begynner arket å vise noe annet enn virkeligheten.

Når bør en håndverksbedrift bytte fra Excel til et lagersystem?

Når flere enn én person henter varer selv, eller når verktøy sirkulerer mellom prosjekter og biler. Det praktiske signalet er telefonrunden: i det øyeblikket noen må ringe en kollega for å finne ut hvor noe er, koster mangelen på system mer enn systemet.

Må vi legge inn hele lageret på én gang?

Nei, og det er som regel en dårlig idé. Start med verktøy og maskiner — det er der pengene forsvinner — og de 30–50 varelinjene dere bruker oftest. Resten kommer inn etter hvert som varene berøres.

Hva skjer med dataene vi allerede har i regnearket?

De kan importeres, forutsatt at arket er ryddig: én rad per vare og én kolonne per opplysning. Ryddejobben tar som regel lengre tid enn selve importen, og den må uansett gjøres.

Hvor lang tid tar overgangen?

Selve oppsettet tar timer, ikke uker. Det som tar tid er den fysiske merkingen av hyller og utstyr, og å telle opp én gang for å sette et nullpunkt. Sett av noen dager, og velg en uke uten en stor leveranse samtidig.

Er et lagersystem verdt det for en bedrift med få ansatte?

Det avhenger av om utstyr sirkulerer, ikke av antall ansatte. Fem montører som deler maskiner mellom fire prosjekter har et større sporingsproblem enn tjue personer på én fast lokasjon. Regn på leting og dobbeltkjøp med tallene i tabellen over, og sammenlign med prisen.

Kort oppsummert

Et regneark er ikke feil verktøy fordi det er enkelt. Det er feil verktøy når lageret deres har begynt å endre seg raskere enn noen rekker å skrive det ned — og det skjer i det øyeblikket mer enn én person tar ut varer et annet sted enn ved PC-en.

Systemet tar ikke over ansvaret fra folka. Det gir dem muligheten til å gjøre jobben uten å tape halve dagen på å lete etter noe bedriften allerede eier.

Hvor mange av de seks tegnene kjente dere igjen fra deres eget lager?

← Tilbake til bloggen